Til jul fikk jeg…
Blåbærte, rooibos med vanilje-te, Løv sin ingefær- og sitronte, Black Coffee – kaffe inspirert av metalkulturen i Norge, lansert i Hell (selvfølgelig), CaféYaBasta – ekte opprørsk dugnadskaffe, og til slutt: fairtradekaffekanne i poseform. Herlig!
Opprinnelig tre (!) termokopper med presskannelokk, hjemmelaget biscotti, konfektsjokolade, kaffesjokolade og en klassisk stripete, forferdelig myk pysjbukse. Dette må jo bare bli koselig.
Film! Juno, de to sister Potter-filmene, Toy Story 3 og Mary & Max – en veldig god leireanimasjonsfilm for voksne med sans for svart humor, som jeg har blogget om. Det er kanskje på tide å påpeke at julegavene er gitt av forskjellige slektninger og venner som, så vidt jeg vet, ikke har gått inn i en felles konspirasjon for å få meg ned i sofakroken.
Men når jeg da i tillegg har arvet en koffert med bøker fra farmor og farfar, blir jeg fristet til å tolke disse tilfeldighetene som et slags tegn fra venner og familie. Det kan virke som de mener at jeg burde ta meg mer tid til å lage skikkelig te og kaffe, til å slenge meg i sofaen med pysjbukse, film og sjokolade. Kanskje jeg også mener det, siden jeg har valgt meg ut 20 kilo bøker fra farmor og farfars bibliotek.
Jeg kan jo ikke la denne muligheten gå fra meg.
Årets nyttårsforsett: Drikke mer ordentlig te og kaffe, spise mer sjokolade, se mere film og lese flere bøker!
