Ready Player One av Ernest Cline

I en fremtid hvor folk heller bruker sine våkne timer i en virtuell spillverden (The Oasis) enn i en grå, ødelagt, fattig og korrupt virkelighet, har Wade bestemt seg for å dedikere livet sitt til å finne et «Easter egg» (en skjult bonus) som skaperen av The Oasis la igjen i spillet før han døde. Vinneren arver hele formuen og eierrettighetene til splllet. Hintene til hvor det er ligger et eller annet sted i 80-tallets popkultur, og Wade finner nøkkelen til den første portalen. Jakten er i gang!

En kompis av meg kalte dette for en popcornbok, og når du har pløyd/lidd deg gjennom de 40 første sidene med referanser til 80-tallets dataspill, filmer, musikk, tegneserier óg TV-serier, så er det det.

Det er gøy å boltre seg i en virtuell verden som har alle dataspill du noensinne kunne tenke deg, hvor du kan fly mellom verdenene i Star Wars-romskip (hvis du har råd) og det samtidig er de gode mot de onde.

Mulighetene for større tanker er der, men de gripes for sjelden. Teksten er også så som så. Men det er underholdende, det er en fin moral om fellesskap og vennskap, og det blir sikkert en kjempegøy film med Spielberg bak spakene!

Reklamer
Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Bøker, Lest i 2018 | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Advent av Gunnar Gunnarsson

Anbefales på det varmeste!

En Islandsk klassiker! Årets første bok var kort (80 sider), men stor. Den handler om Benedikt som hver advent tar med seg hunden og væren sin for å finne sauer som har gått seg bort i fjellet. De må jo også få komme i hus før høytiden. 

I denne enkle historien ligger det mye religiøs symbolikk, og selv om ikke dét traff meg syns jeg likevel det var en nydelig bok. Gunnarsson skildrer snøføyk og vidde, naturen i full kraft – og det vesle mennesket som prøver å gjøre en liten forskjell. Det handler om bry seg om andre, både mennesker og dyr. 

Publisert i Litteratur, Klassikere, Bøker, Lest i 2018 | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Ord under treet

Noen av bøkene jeg fikk til jul! 

Så mye spennende, har allerede begynt på Ready Player One. Hittil en fryd for alle som liker spill og 80-tallspastisj!

Publisert i Bøker, Litteratur | Legg igjen en kommentar

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl

Bok 35 av 40: 30. desember satt jeg ved kjøkkenbordet og grein på grunn av de siste sidene i denne boken. 

Midtveis hadde jeg antatt at dette ble en leseopplevelse som begynte bra men endte under middels. Så feil kan man ta! For alt hadde en mening til slutt. 

Mor om natten handler om å prøve å forstå når det kanskje er for sent. Om å ikke føle seg hjemme verken i verden eller seg selv. Om å miste. Om å ødelegge. Om at du er likere en annen enn du tror. Historien er ekte og hverdagslig,  samtidig som den bærer frem store spørsmål.

Publisert i Litteratur, Samtid, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

La Belle Sauvage av Philip Pullman

Bok 34 av 40: Ikke helt ferdig med fjorårets bøker enda, bear with me! 

Dette er den nest siste jeg leste, og for en bok! The Book of Dust #1 – La Belle Sauvage tar oss med tilbake til det Oxford Philip Pullman skapte i His Dark Materials-trilogien, men før Lyra begynner sitt eventyr. Her er hun et spedbarn, men det er allerede mange som vil ha kloa i henne og frontene mellom forskning og religion har begynt å reise seg. 

Selv om det er over 20 år siden The Golden Compass/Northern Lights kom ut skriver Pullman seg rett inn i den verdenen han skapte. Det er en fryd å lese! Gøy og lurt samtidig, og en knallgod hovedkarakter som bærer hele historien. Gleder meg til neste!

Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Talte dager av Heidi Linde

Bok 33 av 40: Gode karakterer, men mangler litt på det narrative. 
God jul alle sammen! Håper dere koser dere på første juledag og slipper forkjølelsen jeg har fått. Har noen fått denne? Lest denne? 

Jeg digger Heidi Linde, men syns ikke Talte dager kunne måle seg med Nu Jävlar. Personene og historiene hun skriver frem i Talte Dager er interessante og gjenkjennelige, men utover i romanen er det som om drivet faller av i en av vestlandssvingene personene stadig tar seg gjennom. Når boken sluttet følte jeg den like gjerne kunne avrundet 50 sider før, eller senere. 

Publisert i Bøker, Lest i 2017, Litteratur, Samtid | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Brageprisen til Olaug og Maria!

Tenk at jeg har lest ikke bare én, men to av bøkene som vant Brageprisen! Det har aldri skjedd før. 

Brageprisen er den mest anerkjente litteraturprisen som deles ut i Norge, og begge to har fortjent sin pris! Maria Parr skriver så det kribler i tærne, og Olaug Nilssen sier så mye på de knappe 150 sidene at jeg ikke helt skjønner hvordan hun fikk det til. 

For mer, les anmeldelsene mine av Keeperen og havet og Tung tids tale.

Gi disse til noen til jul! Og til deg selv!

Publisert i Litteratur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar