Mortal Engines av Philip Reeve

Hva med litt dystopisk fabelprosa i påsken?

Denne leste jeg i begynnelsen av februar tror jeg, og selv om filmen floppa, så er boka kjempegod!

Jeg har en svakhet for steampunk, dystopier, (alt det gale med) klassedelte samfunn, action, gåtefulle karakterer og historier om mennesker som utvikler seg – og Mortal Engines har alt dette. Så den trykker på alle de rette knappene, men Reeve har også et godt og beskrivende språk, han bygger historien slik at ikke alt er åpenbart, og verdenen hans er troverdig.

Passer veldig bra for ungdom, men også for voksne som digger temaene og en god bok.

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2019, Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Mange boksnakkiser lever ikke opp til forventningene, men denne gjør det!

Leste de siste sidene for en uke siden, og ikke bare er historien om familien Kommisar og Henry Rinnan interessant, men selve komposisjonen er så elegant! Strangers veving av nåtid og fortid, ulike personers synsvinkler og hans egne tanker er så god at det virker selvfølgelig – men her tror jeg det ligger mye arbeid bak.

Jeg liker også hvordan han i ordene klarer å legge vekten på sorgen over det som hendte, og om ønsket om å forstå. Selvfølgelig blir man sint, og det er hat i denne boken også, men det er ikke de følelsene man sitter igjen med.

Tusen takk til søsteren min som ga meg denne. Mange har lest den, og jeg er nysgjerrig på hva dere syns?

Publisert i Bøker, Historisk, Lest i 2019, Litteratur, Samtid | Merket med , , , , | 1 kommentar

Fire av Kristin Cashore

Årets første bok!

Ganske motiverende å begynne leseåret med en jeg nesten var ferdig med.

Fire er lettlest og underholdende fabelprosa (fantasy) satt i en verden hvor du har vanlige dyr og mennesker, og monsterversjoner av dem: De er svært vakre, og har evnen til å lokke folk til seg og få dem til å gjøre hva det skulle være. Hovedpersonen Fire er et slikt monstermenneske, og vi følger henne på en personlig reise samtidig som kongedømmet står foran en krig. Hun skammer seg over evnen sin og vil ikke bruke den – men kan det hende at den kan gjøre noe godt også?

Dette er andre boken i en trilogi, men den kan fint leses som en enkeltstående bok syns jeg.

Har du tips til andre lettleste bøker? (Eller kosebøker som jeg kaller dem)

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Kosebok, Lest i 2019, Litteratur | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Master-mandag 8 (den siste)

To måneder med smaksprøver fra masteroppgaven min er ved veis ende, og i det siste innlegget deler jeg rett og slett hele oppgaven!

Den er fritt tilgjengelig på bora.uib.no, og jeg kan love deg at jeg har langt flere funn enn de jeg har rukket å presentere her. Forskning må formidles, mener jeg, og diskuteres: Så bare spør, jeg snakker gjerne om oppgaven min!

Publisert i Litteratur, Masteroppgaven | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Dyret av Heidi Furre

Denne boken var krevende å fordøye.

Dyret handler på overflaten om en litt engstelig og uforberedt kvinne som er gravid for første gang, men det er like mye en historie om kvinnekroppen i samfunnet. Og dette henger sammen, for hvor ofte ser vi bryster som spruter melk, og hvor ofte snakker vi om det faktum at kvinnekroppen kan lage et nytt menneske? Det gjør vi ikke, og Furre lykkes i å vise hvordan denne veldig kvinnelige opplevelsen er surrealistisk og fremmedgjort for hovedpersonen.

Boka er mer som en rekke opplevelser og tanker, enn en historie med begynnelse og slutt. Dét er ikke jeg helt begeistret for, alt blir liksom hengende i luften, uforløst. Men det gjør inntrykk, og som dere ser er det nok av passasjer i boka jeg vil ta vare på. Furre skriver så godt!

Publisert i Bøker, Lest i 2018, Litteratur, Samtid | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar