The lion, the witch and the wardrobe av C.S. Lewis

Bok 17 av 40: Lucy finner et klesskap som leder til en annen verden! Hvem drømte vel ikke om å gjøre det?

Fortellingen er like eventyrlig som jeg husket fra filmen og TV-serien (som var litt skummel?) jeg vokste opp med.

Filmen er veldig tro mot boka, men boka har i tillegg Lewis’ stemme. Det gjør den varmere og gir leseren mer av relasjonene mellom søsknene, samt følelsene og tankene deres. Det liker jeg godt, da blir det mer enn action og eventyr. 

Gleder meg til å diskutere denne på Cambridge!

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Legg igjen en kommentar

Peter Pan av J.M. Barrie

Bok 16 av 40: For et eventyr!

Villere og mørkere enn Disney-versjonen, men også morsommere. Barrie har et underholdende språk og jeg liker hvordan han i blant henvender seg til leseren og gjør de til sine allierte i fortellingen av historien. 

Tror dette er knall høytlesning for 7 år og oppover, men veldig kjekk å lese fra et voksent perspektiv også.

Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Klassikere, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hei, Harry!

Og god helg! Årets 15. bok ble et herlig gjensyn med en av favorittene. 

Like god som sist, og enda er det detaljer og avsnitt jeg helt hadde glemt! Nå må jeg bare klare å la være å lese resten av serien så jeg kommer meg gjennom Cambridge-pensumet! 

Hvilken HP-bok er din favoritt? Jeg tror dette er min, men jeg liker den tredje utrolig godt også. Og den femte. Og den sjette. Og den syvende. Og egentlig den andre og den fjerde også. 

Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Leseliste for juli

Jeg må ha leseliste for juli, for jeg skal på sommerskole til Cambridge den siste uken! 

I en uke skal jeg diskutere Jane Austens to første bøker og britisk barnelitteratur, bo på campus, baske meg i engelsk øl og te, lese i universitetets hager og besøke bibliotekene! Og late som jeg er på Hogwarts, da. Alle tips om Cambridge tas i mot, det blir tid til litt sightseeing også!

(Gleder meg bare litt, altså)

Publisert i Litteratur | Legg igjen en kommentar

Mens jeg venter på ferien


Kan man ikke reise får man ty til bøker! Jeg drar ikke på ferie før om tre uker, og Bergen har med unntak av et par dager ikke akkurat vist seg fra sin beste sommerside hittil. 

Kjekt da, at jeg fikk denne fra Chillout i Bergen, som lurte på om jeg kunne fortelle om de som en gjentjeneste. Om jeg kan! Jeg elsker denne fine butikk-kafeen med reiseguider, sekker og turstash overalt, farlig god lunsj og kanskje Bergens beste kanelsnurrer. Veldig lett å drømme seg bort når man sitter der med andre ord. Det er digg når det er så vått og kjølig ute. Akkurat nå drømmer jeg om å reise til Hawaii.  Hvor vil du reise?

Publisert i Litteratur, Reise, Fagbøker, Bøker | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

A Room of One’s Own av Virginia Woolf

Bok 14 av 40: Denne koste jeg meg skikkelig med! 

Min første Woolf, og essayet hennes om kvinner som skriver og kvinner i bøker er fascinerende aktuell selv om det ble skrevet etter første verdenskrig. Woolf er morsom, (selv)ironisk og saklig. Hun skildrer samfunnet rundt seg med tankefullhet, og gir meg lyst til å lese mer av henne. Noen anbefalinger?

Publisert i Bøker, Fagbøker, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

A Court of Wings and Ruin av Sarah J. Maas

Bok 13 av 40: Årets hittil sterkeste lesing, ved siden av The Heart Is a Lonely Hunter. 

En uke etter gjennomlesning er jeg fortsatt full av følelser og undring over utrolig komplekse karakterer og de samfunnsaktuelle tema Maas tar opp. Det er når en bok røsker opp i følelsene og tankegangen min, og blir værende i flere dager, at den er knallgod.

Dette er den tredje boka i serien om Feyre i landet Prythian, hvor alver en gang bygget en mur for å skjerme menneskene fra de mer rasistiske delene av alvefolket. Men: Akkurat som i vår verden er ikke rasisme noe du kan utrydde, og nå er det snart full krig. Det er maktkamper, strategi, usikkerhet og skittent spill, men også kjærlighet og medmenneskelighet. 

Karakterene bærer fortellingen, og jeg måtte kassere mine egne tanker om hva som kom til å skje og hvordan en person var gang på gang! Slik minner Maas meg på at man aldri kan forstå et menneske fullt ut heller. Det er en viktig tanke.

Selv om det narrative er litt svakt på slutten er også historien godt vevd. Det er gode vendinger og Maas klarer igjen å skape et driv som gjør boka vanskelig å legge fra seg. 

Heldigvis kommer det mer i denne serien, for dette er en bok jeg var genuint lei meg for å ha lest ut så fort. Som med Harry Potter skulle jeg gjerne vært der litt lenger. Det er faktisk SÅ bra!
Anmeldelse av første bok i serien: A Court of Thorns and Roses

Anmeldelse av bok to: A Court of Mist and Fury

Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar