Maria Amelie – Ulovlig Norsk

Det første jeg tenkte når jeg søvndrukken fikk høre om en jente som hadde bodd ulovlig i Norge i åtte år var: Hvordan er det mulig?

Cover av boka, hentet fra Pax.no

Klokka var 7 på morgenen og det var P2s morgennyheter som informerte meg. Et par dager senere ble det invitert til debatt om Maria og boka. Senere på dagen sto jeg plutselig med boka i hånda på jobben, og det var ingen venteliste. Jeg lånte Ulovlig Norsk fordi jeg ønsket å forstå hvordan det er mulig å klare seg i Norge uten bankkort, uten personnummer, uten skattekort – alt det som gir meg de rettighetene jeg har.

Ulovlig Norsk handler om Maria og hennes mor og far som rømmer fra Finland til Norge fordi de har fått avslag på asylsøknaden sin. I Norge vil de søke asyl på nytt, og foreldrene dras mellom ønsket og frykten for å fortelle sannheten. Hvordan kan de stole på at norske myndigheter undersøker sannhetsgehalten uten at de bli avslørt, funnet og drept? Familien er fra Kaukasus, og bodde i Russland en tid før faren ble for stor. De kan ikke reise tilbake. Maria vet ikke hvorfor eller hvem som vil familien hennes vondt, foreldrene klarer ikke å fortelle henne. Men hun er overbevist om at frykten og angsten hun ser i sine foreldres øyne er reel. Jeg velger også å tro dem.

Maria selv er tenåring, fylt med hormoner og ønsket om et liv som lar seg planlegge mer enn noen timer fram i tid. Hun er sint, frustrert og bekymret over moren og farens psykiske helse som bare blir verre ettersom søknadsprosessen skrider frem. Utlendingsdirektoratet er nemlig ikke de enkleste å forholde seg til. En skulle tro at det kun var personer med høy kompetanse og forståelse for mennesker i flyktingesituasjoner som fikk jobbe med asylsøkere, men Marias bok viser gang på gang at det ikke er slik. Men hvem er det som skal ha rett til å bestemme hvem som skal få bli og hvem som må reise? Hvem har retten og kunnskapen til å bedømme hvem som forsøker å utnytte systemet og hvem som sårt trenger beskyttelsen det kan gi?

Savnet av vennene i Finland får Maria til å stenge seg inne på asylmottaket. Hun vil ikke bli kjent med Norge og nordmenn, da vil det være enklere å reise hvis de får avslag. Det fungerer dårlig i lengden, og hun begynner etterhvert på videregående. Maria får venner, en jobb, lærer seg språket og integreres i samfunnet. Når avslagene kommer stopper livet opp, men hun nekter å vente på at livet hennes skal begynne. Hun flytter til Trondheim, tar master på NTNU, engasjerer seg på Studentersamfundet og på Slottsfjellfestivalen – alt en typisk norsk ungdom gjør, gjør Maria. Jeg kjenner meg igjen i enkelte av tankene hennes: Maria har de samme framtidsvisjonene som andre ungdommer selv om hun teknisk sett ikke eksisterer.

Men hvordan overlever hun? Ulovlig Norsk avdekker en sannhet om nordmenn som jeg tror få er klar over. Nordmenn er gode. Hvis de blir glad i deg er de villige til å tråkke over lover for å hjelpe deg. Maria og familien hennes har ikke gjort noe mer ulovlig enn svart arbeid for å overleve. Men ingen har anmeldt dem til politiet. Ingen av husene Maria har vasket i, ingen av vennene til hverken henne eller moren og faren har avslørt dem. Tvert imot har de hjulpet dem med tak over hodet, betaling av husleie, bestilling av billetter og alt annet du må ha legitimasjon og en bankkonto for å få gjort. Det er ulovlig å hjelpe ulovlige innvandrere i Norge (se §108).

Det er nordmenns godhet og etiske sans som har gjort det mulig for Maria og familien hennes å bli i Norge istedet for å bli sendt tilbake til Russland hvor det er farlige mennesker som leter etter dem. Ulovlig Norsk er et bevis på at nordmenn ikke er kalde og kyniske. Men vi klarer likevel å lage lover som er det, noe boka også er et vitnesbyrd på. Boka er også et bilde på hvordan ungdomslivet er i dag. Men den gir først og fremst et innblikk i et liv jeg ikke unner noen. Tenk å våkne opp hver dag og vite at du kan bli sendt hjem om en time, i morgen, om en uke, ett år eller kanskje aldri? At du er uønsket av staten du bor i?

Ulovlig Norsk gjorde meg flau, stolt, skamfull og takknemlig over å være norsk.

Kjøp boka
Lån den på biblioteket

Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Fagbøker, Litteratur og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Maria Amelie – Ulovlig Norsk

  1. maria amelie sier:

    tusen takk for fin tekst! :-)

  2. Tilbaketråkk: Maria Amelie må få bli | Spindelvev

  3. someone sier:

    boka voldtok hjernen min! det var forferdelig!!! Hater boka! hvorfor? jeg lover deg, hvis du må skrive en bokanmeldelse om boka, IKKE gjør det!!!! du vil hate det mer enn du hater jobben din når du skal i bursdag, ferie o.l!!!!!

  4. Janne sier:

    Ehm ok?
    Javisst er det ubehagelig å sette ord på egne og andres vonde opplevelser, men jeg hatet ikke å skrive denne posten, og jeg angrer ikke på det i ettertid. Jeg tror det er viktig at de som orker å sette ord på det faktisk gjør det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s