Victoria Hislop – Øya

Andre bok i høstens leseprosjekt var bedre enn jeg forventet. Bak en noe intetsigende tittel lurer det melodramatisk familiehistorie, fordommer, sykdom og fordervelse.

Øya begynner med at Alexis skal reise til Kreta, øyen moren kommer fra. Hun vet midlertidig ingenting om sin mors familie, for moren har nektet å snakke om den. Det skal hun selvfølgelig gjøre noe med nå, og ikke overraskende føler moren at tiden er kommet. Alexis får et brev og navnet på en landsby langt fra turistbussenes veier. Brevet skal hun gi til en kvinne, som vil fortelle henne hele alt.  Så Alexis kjører fra kjæresten sin – som hun selvfølgelig ikke er helt sikker på om er mannen i hennes liv – i håp om at familiehistorien vil greie opp i kjærlighetskvalene hennes.

 

Heldigvis blir det bedre. Etter at denne rammen er etablert begynner den egentlige fortellingen. Om Alexis oldemor som får påvist spedalskhet på 30-tallet, og må flytte fra den søvnige, kretiske fiskerlandsbyen og ut på øya Spinalonga. Om hatet og fordommene som hersker rundt sykdommen som på den tiden ikke kan kureres, og hvor far og to døtre plutselig må klare seg uten mor i et kjønnsdelt og gammeldags samfunn. Herfra spinner historien framover i kronologi, med vekslinger mellom livet i den lille byen og livet ute på Spinalonga. Personligheter og konflikter formes, forhold inngås og brytes, også kommer jo andre verdenskrig etterhvert. Det er underholdende og ikke så lettlest som jeg trodde.

Det er et genialt grep å flette inn en sykdom som har eksistert så lenge man kan huske, og som i fortellingens tid ikke kan kureres. Alle har hørt om spedalskhet eller lepra. Sykdommen er grotesk og fascinerende, og den har i fortellingen en evne til å bestemme menneskers skjebne som er utenkelig i dag. Selv om du får HIV blir du ikke revet vekk fra familien din og satt på en øy for å dø sammen med de andre smittede.

Noen av Hislops karakterer er noe ensidige, det syns jeg ødelegger litt når hun benytter en fortelleteknikk som veksler med å se livet fra flere personers synsvinkel. Du kan nesten gjette deg til hva enkelte personer kommer til å tenke og si. Andre igjen har hun lagt mye arbeid i, de styrer heldigvis historien i stor grad. Hislop veksler mellom replikker og tanker når hun forteller, det liker jeg. Stemningen blir mer ladd, ikke minst kjenner man seg igjen. Dessuten gir det både fortellingen og (noen av) karakterene en dybde som jeg ofte synes mangler i slike bestselger-bøker.

Det var to ting som irriterte meg ved boken. Hislop gjentar seg selv – hva som skal skje, hva folk føler eller tenker. Ordene er selvfølgelig litt forskjellige, men når du for to avsnitt leste at nå var nesten alt pakket så trenger du ikke lese at det manglet bare litt å pakke igjen. Det gir meg følelsen av hastverkarbeid at disse gjentakelsene ikke er blitt luket ut. Hun er også altfor glad i de klassiske klisjeene når hun skal beskrive følelser, hendelser, vær og vind. Nakkehårene reiser seg, hun er vakker som en sommerdag, hjertet gjør et hopp og så videre. Jeg blir litt kvalm av sånt, jeg.

Jeg kan anbefale Øya til alle som vil ha noe underholdende som er hakket tyngre enn Bridget Jones. Det er en fin feriebok, forkjøletbok eller kveldsbok.

Neste bok: Harry Potter og dødstalismanene
Har du lest den – les den igjen! Hvis ikke, så er det på tide! Jeg tilhører sistnevnte gruppe, og gleder meg stort. Lesefrist er 24. september.

Her er min planlagte tid på de andre bøkene:
– Cecilia Samartin – Drømmehjerte: 25 septmeber. – 8. oktober
– Jo Nesbø – Panserhjerte: 9. – 22. oktober
– Tomas Espedal – Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv): 22. – 29. oktober
– Suzanne Collins – Dødslekene: 29. oktober – 9. november

For de uinvidde går leseprosjektet mitt ut på å lese de bøkene som er nominert til Bergen Leser som jeg ikke allerede har lest. Når de er lest skriver jeg om dem, og inviterer alle til å henge seg på og gjerne diskutere boken i etterkant! Jeg har allerede lest og anmeldet La meg synge deg stille sanger og lyttet meg gjennom Min Kamp 1.

Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Bergen leser 2011, Historisk, Kosebok, Litteratur og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Victoria Hislop – Øya

  1. Tilbaketråkk: Den siste Harry Potter-boka | Spindelvev

  2. Tilbaketråkk: “Dameromanen” | Spindelvev

  3. Tilbaketråkk: Drømmehjerte | Spindelvev

  4. Tilbaketråkk: Vinneren av Bergen Leser og Dødslekene | Spindelvev

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s