Drømmehjerte

En uke for sein bokanmeldelse, men det må være lov når macen krasjer og en lett eksamensangst slår til.

Cecilia Samartins Drømmehjerte er forsåvidt en fin, eksotisk og spennende fortelling om å måtte flykte fra hjemlandet og alltid lengte tilbake. Men den er litt for overdrevet, og litt flyktig.

Nora og Alicia er kusiner, de bor på Cuba, og tiden er like før Castros revolusjon. Samartin beskriver et samfunn hvor alle er bemidlet, fornøyde, mette og opptatte av å gjøre livet mest mulig hyggelig, morsomt og avslappende. Alt er idyll, og kusinene fantaserer om å bli sparkepiker mens de ligger under palmene og utsetter leksene. De voksne snakker litt om politikk og om raseskillet, men Nora og Alicia bryr seg lite om det.
Så kommer revolusjonen, og ting blir ikke slik de voksne har sett for seg. Ting blir ikke bedre, de blir verre med Castro og hans kommunistparti. Folk mister husene sine, jobbene sine, det drives klappjakt på meningsmotstandere og overfloden av mat blir erstattet med svartebørsmarked og rasjoneringskort. Nora og familien flykter til USA, Alicias familie blir igjen på Cuba. Nora får beskjed om å gi det nye landet drømmehjertet sitt, og bevare sitt ekte til hjemlandet Cuba.

Dette er en bok om å lengte hjem, om å savne, og om å samtidig forsøke å tilpasse seg et nytt liv uten å miste seg selv. Samartin er flink til å trekke fram følelser, reaksjoner og tanker rundt det å være en av de som rømte. Hun viser utfordringene ved å sette seg selv på sidelinjen mens hjemlandet kjemper. Ved å velge å fortelle i fortid skaper Samartin den samme stemningen som når foreldre og besteforeldre forteller sine livshistorier.

Det er også en reklamebrosjyre for Cuba slik det kan ha vært før revolusjonen. Jeg sier kan, fordi Samartin selv var ni måneder gammel når de flyktet fra Cuba. Hennes skildringer er basert på det familien har fortalt henne. Jeg synes skildringen er for idyllisk før revolusjonen, og for tragisk etter. Men det er jo fordelen ved å skrive skjønnlitteratur, en kan være så subjektiv en bare vil. Likevel tror jeg hun kunne tjent på å vise flere gråsoner. Jeg har vært på Cuba, og det er et land i forfall. Men ikke i så stor grad som Samartin skildrer det.

En ting som irriterte meg ved Samartins språk er at hun har insistert på å la enkelte ord være spanske. Det er abuelo og abuela, ikke bestemor og bestefar. Det er arroz con pollo, ikke ris med kylling. Hvem abuelo og abuela er kommer fram i løpet av teksten, og det er nok ikke særlig viktig at vi vet hva slags mat de spiser. Men jeg syns det virker som et krampaktig forsøk på å gjøre ting eksotiske, som går på bekostning av lesevennligheten. Jeg vil jo gjerne forstå alt jeg leser uten å måtte sitte med ordbok ved siden av meg, og Samartin trenger ikke spanske ord for å gjøre Cuba eksotisk. Det klarer hun fint med beskrivelsene sine.

Med revolusjonen som bakteppe skaper Samartin en engasjerende fortelling om to kusiners liv som tar ulike retninger, men som likevel alltid holder sammen. Drømmehjerte er til tider rørende og opprørende, noen ganger veldig spennende, men også en flyktig bok. Det kunne være interessant å dvele lenger ved tankene og opplevelsene Nora har. Spinne dem ut mer, istedet for å være innom mange uten å kunne filosofere skikkelig over dem.

Drømmehjerte er en underholdende bok, men for meg smurte den for tykt på og kunne boret litt dypere i hjemlengselen.

Neste bok: Jo Nesbøs Panserhjerte
Enda en hjertebok! Det var helt tilfeldig, og innholdet er fullstendig annerledes. Jeg begynte forrige uke, og er usikker på om jeg blir ferdig til 22. oktober. Boka er lengre enn jeg trodde, 600 sider detaljert krim. Lenge siden jeg har lest det, men jeg fryder meg så langt.

Resterende bøker er:
– Tomas Espedal – Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv): 22. – 29. oktober
– Suzanne Collins – Dødslekene: 29. oktober – 9. november

For de uinvidde: Les om høstens leseprosjekt, og titt innom anmeldelsene min av La meg synge deg stille sanger, Min Kamp 1, Øya og Harry Potter og dødstalismanene.

Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Bergen leser 2011, Historisk, Kosebok, Litteratur og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Drømmehjerte

  1. Marit Fosso sier:

    Godt oppsummert! Jeg likte egentlig at matrettene og sånn kom på spansk jeg da, hehe, kanskje jeg er en som lar meg blende av det eksotiske :) fikk hvertfall veldig lyst på stekte bananer etter at jeg hadde lest den! Det med at Cuba blir fremstilt veldig idyllisk før revolusjonen, kan nok ha med å gjøre at familien det er snakk om virker velstående. Det kan jo godt hende at Cuba før revolusjonen var nettopp så idyllisk for ressurssterke Cubanere som Samartin fremstiller (spesielt for barna som ikke bryr seg om/vet om situasjonen ellers i samfunnet deres, og det er jo barns ståsted vi ser historien fra).

  2. Janne sier:

    Godt poeng det der med at det ses fra et barns blikk, det hadde jeg ikke tenkt så mye over. Vi får ikke vite noe om hvorvidt de er velstående, såvidt jeg husker, det hadde kanskje vært noe å trekke fram av Samartin.
    Det jeg tenker mest på er at selv om det er skjønnlitteratur blir det hun skriver satt i sammenheng med dagens Cuba, og det bildet hun gir av Batista vs. Castro er misvisende. Castro er ikke ren ondskap, og Batista var alt annet enn en god president. Han var korrupt og undertrykkende, arbeidsledigheten var høy allerede før kuppet. http://en.wikipedia.org/wiki/Batista.
    Det hadde kanskje gjort boken mer troverdig hvis hun hadde balansert litt mer? Den er jo skrevet i fortid, hun hadde hatt muligheten til det.

    Og jeg tror nok det er flere enn deg som likte de spanske ordene, jeg er kanskje litt konservativ? hehe :)

  3. Tilbaketråkk: Panserhjerte | Spindelvev

  4. Tilbaketråkk: Vinneren av Bergen Leser og Dødslekene | Spindelvev

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s