The Hunger Games

På norsk kjent som Dødslekene hadde premiere forrige uke. Jeg leste boka i november i fjor, og har gledet meg til filmatiseringen siden den gang. Svarte det til forventningene?

La meg først konkludere med at boka selvfølgelig er bedre enn filmen. Det er to helt forskjellige medier, med ulike egenskaper. Når man skal overføre en historie fra et medium til et annet er man derfor nødt til å fjerne, legge til  og forandre historien slik at den kan fortelles i det nye mediet – helst uten at det avviker for mye fra originalen.

En bok har mer plass og tid enn en film noensinne vil ha. Derfor er filmatiseringer av bøker som oftest forenklet og skåret tettere enn boka. En bok kan også formidle tanker mye mer effektivt enn en film kan. Dermed krever filmatiseringen mye av skuespillerne, samt at manusforfatterne også bør søke andre måter å formidle tanker på enn gjennom ansiktsuttrykk.

Filmversjonen av Dødslekene har færre karakterer, færre handlinger, omveier og problemer enn boken. Fans som håpet at filmen skulle være en korrekt gjengivelse av boka vil derfor bli skuffet. Det er forfatteren selv, Suzanne Collins, som sammen med Billy Ray og Gary Ross (også regissør) har skrevet filmmanuset og dermed tatt seg frihetene til å forandre på historien. Jeg ser absolutt behovet for det, men samtidig sitter jeg alltid med følelsen av at publikum undervurderes når slike grep blir gjort. I de fleste tilfeller er vi istand til å huske flere karakterer enn vi blir tilbydt, så lenge filmskaperne klarer å lage en relasjon mellom seer og karakter. Se bare på Ringenes Herre (2001) og Game of Thrones (2011). Sistnevnte har også bevist at publikum i stor grad aksepterer å være litt forvirret i forhold til hva som skjer og hvorfor, så lenge løsningen på et eller annet tidspunkt blir gitt. Velvel.

Tro mot handlingen
Historien i Dødslekene fungerer godt på tross av innskjæringene: Katniss Everdeen fra det fattigste distriktet i Panem, melder seg frivillig som tributt i Dødslekene for å redde lillesøsteren sin. I Dødslekene må en jente og en gutt fra hvert av de tolv distriktene sloss for livet på en arena, til bare én står igjen. Lekene er en blanding av straff for et tidligere opprør, en påminnelse om hva det kostet og en advarsel om følgene hvis de prøver seg igjen. Det arrangeres av det styrende distriktet Capitol hvert år, og blir direktesendt på tv  med sponsorer, glitter og stas. Alle innbyggerne i Panem må se på, enten de vil eller ikke.

Hvis jeg skal pirke litt syns jeg filmversjonen bruker for kort tid på å etablere miljøet og historien bak hvorfor ting er som de er nå. Litt mer dialog rundt dette kunne skapt rikere kontekst og bedre forståelse for karakterenes tanker og reaksjoner.

Dyktige Jennifer Lawrence
Når jeg fant ut at Dødslekene skulle filmatiseres, ble gleden blandet med en frykt for at Hollywood skulle finne en eller annen blåøyd, modellvakker og barmfager skuespiller til å kle rollen som Katniss. En skuespiller som ikke lignet Katniss i boka i det hele tatt. Heldigvis falt valget på Jennifer Lawrence (21), nominert til oscar i kategorien beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i Winters Bone (2010).

Hun gjør en fantastisk rolle som Katniss Everdeen. Lik karakteren ser hun ut som en vanlig jente. Det mener jeg er viktig: hvordan hun ser ut sier mye om hvordan hun er som person. Katniss har ikke tid til å stå foran speilet, hun har en lillesøster og en mor å skaffe mat til. Hun har ikke råd til fine klær, dessuten er de som oftest dårlige å jakte i. Favorittplagget hennes farens gamle jakke, og det er lett å se at hun føler seg utilpass når skjønnhetsteamet skal rense, olje, sminke, skrubbe og pynte på kroppen hennes.

Lawrence er flink til å formidle gjennom kroppspråk og ansiktsuttrykk, noe som er viktig i en historie som denne. Det er en ekstrem psykisk påkjenning å bli gjort til stjerne samtidig som du vet at jenta ved siden av deg kan komme til å drepe deg i morgen. Eller at du kanskje må drepe henne. Scenen hvor Katniss står sammen med stylisten sin (Lenny Kravitz) og venter på å bli sendt ut i Dødslekene er et veldig godt eksempel på hvordan Lawrence klarer å formidle alvoret, angsten og panikken uten å si noe. Den brant seg fast på netthinnen min.

Spennende, men tankevekkende?
Nå skal jeg innrømme at jeg lett lever meg inn i en film. Det gjorde jeg til de grader i denne, på tross av den ekstremt dårlige ideen med håndholdt kamera. Teknikken brukes ofte for å skape spenning og formidle et subjektivt synspunkt, men jeg syns det fungerer dårlig når kameraet er like vinglete når det observerer Katniss som når det ser verden fra hennes synspunkt. Blir hun forfulgt? Hele tiden? Jeg vet ikke. Heldigvis ble jeg så oppslukt av handlingen at jeg ikke er helt sikkert på om de bruker håndholdt kamera hele veien, eller om det bare er i begynnelsen.

I dag er det tre dager siden jeg så Dødslekene, og scener fra den kommer stadig til overflaten uten at jeg ber om det. Det er mye i filmen som er gjort akkurat slik jeg så for meg at det skulle se ut, og filmskaperne har klart å fange den nerven av stress og ubehag som jeg også følte når jeg leste bøkene. Om du lett får mareritt ville jeg kanskje sett en tidlig visning…

En stor svakhet ved filmen er at Collins ikke har klart å formidle Katniss’ tanker – det er disse som rommer kritikken til drap og reality-tv som underholdning, som viser hvordan hun vingler og vurderer mellom ulike roller, og hva hun mener om alt dette. Noe kommer selvfølgelig fram gjennom dialog, men altfor mye overlates til Lawrences kroppsspråk og seerens tolkning av dette.

Hvordan skal du formidle gjennom kroppsspråk at du later som du er forelsket men samtidig lurer på om det er ekte følelser inne i bildet, og ikke er helt sikker på om den andre spiller eller virkelig mener det? Selvfølgelig er det positivt at filmskaperne utfordrer publikum til å vurdere selv, men iblant hadde det vært greit med litt mer klartekst – folk som ikke har lest boken vil ikke få innblikk i hvor kompleks karakteren Katniss egentlig er. Noen av handlingene hennes blir også umotiverte fordi Collins ikke har klart å ‘oversette’ Katniss’ tanker fra bok- til filmform. Det er synd, for det er nettopp denne delen av boken som fanget meg utover underholdningsaspektet, som gjorde at jeg fikk nye tanker rundt hvordan vi lever livene våre i dag. I verste fall vil publikum kun se filmen som enda en underholdene actionfilm fordi de ikke klarer å fange opp undertonene.

Innfrir forventningene
Filmatiseringen av Dødslekene lider under stilen den har blitt filmet i. Den hadde vært enda bedre hvis Collins hadde klart å skape en rikere introduksjon til miljøet historien utspiller seg i, og funnet løsninger som kunne formidlet mer av Katniss’ tanker.

Men filmen er tro mot linjene i historien, mot karakterene og beskrivelsene boka gir. Det er en fryd å se at menneskene i Capitol er like fargesprakende som boka formidler, at Katniss fortsatt er en moderne Pippi Langstrømpe og at landet Panem er like iskaldt styrt som boka gir inntrykk av. Ubehaget ved å bli tvunget til å gjøre ting en ikke ønsker, ved å ha en følelse av at noe ikke er som det skal, er alltid tilstedeværende. Spenningen går på høygir når lekene bryter løs, den blander seg med frustrasjonen over menneskene i Capitol som ikke ser alvoret – kun underholdningen. Dødslekene klarer å skape en rekke følelser underveis, og i ettertid sitter den så godt at tankene kommer snikende.

Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Film og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s