Justin Cronin – The Passage

Hvordan menneskene nesten klarer å utrydde seg selv i jakten på evig liv, og hva som må til for å ta verden tilbake.

Teksten på baksiden av boken var det som fanget meg. Jeg hadde aldri hørt om denne boken før jeg fant den i hylla på biblioteket.

The Passage«Amy Harper Bellafonte is six years old and her mother thinks she’s the most important person in the world.

She is.

Anthony Carter doesn’t think he could ever be in a worse place than Death Row.

He’s wrong.

FBI agent Brad Wolgast thinks something beyond imagination is coming.

It is.»

Klisjéfylt spennende? Kanskje, men hvordan kan disse tre menneskene dele én historie, og hva kommer ut av det? At Stephen King i tillegg er sitert på «Read this book and the ordinary world disappears», bidro ikke akkurat til å svekke leselysten. Og jeg ble ikke skuffet.

Horror, science fiction og fantasy
The Passage er en dystopisk science fiction-roman, satt i 2014. Handlingen foregår i USA, hvor noen forskere forsøker å videreutvikle et virus som kan gjøre at menneskene blir sterkere, raskere – og lever evig. En drøm som også militæret gjerne ønsker at skal bli virkelighet.

Til det trenger de testpersoner. Her kommer Amy, Anthony og Brad inn. Mens de to første skal brukes til forskningen, har Brad den hyggelige oppgaven med å hente inn disse menneskene som verden har glemt. De er de siste av i alt 13 testpersoner.

Og det er ikke et hyggelig virus. Det forandrer menneskene både fysisk og psykisk. De blir til monstre, rene drapsmaskiner med lysende øyne, lange, raske, sterke lemmer og klør og tenner som uten problemer flår dyr og mennesker levende. I tillegg tar de kun til seg én form for næring: Blod. Og selvfølgelig er det menneskers blod de aller mest har lyst på. Viruset er også veldig smittsomt – blir du ikke middag blir du en av de.

Dette vet ikke Brad, og heller ikke Amy eller Anthony. Og det går som det må gå: Menneskets stormannsgalskap viser seg å lede til deres egen – og verdens – undergang.

Mens atombomber faller, byer blir forlatt og familier spiser sine egne klarer noen å flykte. Det blir opprettet en koloni, med høye gjerder og lys som går på hver kveld for å holde mørket og monstrene unna. Men hvor lenge kan de leve slik? Hva skjer når batteriene ikke kan lades lenger? Er det noen igjen som kan redde menneskeheten?

The TwelveEn episk triologi
The Passage er en triologi, hvor den siste boken skal utgis i 2014. Det er tykke, tunge, gode bøker. Den første fra 2010 er på 766 sider. Den andre, The Twelve, kom i 2012 og er på 568. De krever sin leser, ikke bare sidemessig sett.

De er så spennende! Jeg liker plottet, at det er vitenskapen som ødelegger jorda og skaper vesener som gjennom verdenshistorien har vært et av menneskets verste mareritt. Cronin klarer å skrive inn overnaturlige ting uten at det tipper fullstendig over. Han har skapt et univers som har en logikk jeg ikke har noen problemer med å akseptere – selv om jeg selvfølgelig tenkte Herregud, vampyrer igjen, da jeg først kom dit.

Detaljrik og personorientert
Justin Cronin er opptatt av detaljer. Han utbroderer, følger tankerekker og er i det hele ikke redd for å gå litt på siden av hovedlinjene i historien. Det frustrerte meg til tider, og jeg var i begynnelsen usikker på om jeg skulle bruke tiden min på å lese hele boken. – Håper dette tankespranget viser seg å ha en mening senere, tenkte jeg flere ganger i begynnelsen.

Om ikke alle tanker og observasjoner har en direkte link til en senere hendelse, så bidrar hvert ord til å forme en stemning og til å gi liv til alle personene som deltar i denne historien. Det er uvant, men når man blir vant til det er det fint å lese en bok som lar deg bli godt kjent med karakterene i den. Etter Amy, Anthony og Brad kommer en mengde andre mennesker som alle har sin rolle, og som Cronin tør å stoppe opp ved og betrakte.

Samtidig sørger denne utbroderingen for at man som leser virkelig føler det personene føler. Språket, og ikke bare ordene, er med på å bygge opp leserens følelse av frustrasjon, håp, redsel og glede.

Dette er uvanlig i dagens skjønnlitteratur. Ofte syns jeg romaner er blitt for påvirket av måten Hollywood forteller historier på: Alt som skjer skal ha en mening og være avgjørende for handlingen. Det er en godt narrativt grep, men det er ikke den eneste måten å fortelle på. Utfordringen for både leser og forfatter ligger i å våge å bevege seg utenfor de rammene. Dette syns jeg Cronin mestrer, og jeg liker det.

Alltid i bevegelse
Fordi det er flere personer å følge er det også flere historier i fortellingen. Noen er korte, mens andre løper ved siden av hverandre gjennom bøkene. Dette er et kjent grep, og Cronin får det til å fungere godt. Selv om det er mange mennesker å holde styr på henger man med, nettopp fordi han har gitt oss god tid til å bli kjent med de.

Cronin bruker også forskjellige fortellerteknikker. Noe opplever man når det skjer, noe er tilbakeblikk, noe kommer i brevs eller dagboks form, som rapporter, eller som artikler i en avis. Han veksler også mellom hvem som forteller historien, og man kommer slik på innsiden av flere personer. Det gir flere synsvinkler, og en mer fyldig historie.

The Passage hopper også frem og tilbake i tid. Det kan være krevende å følge med, men hvis man tar seg tid til å lese forsiden på hvert kapittel skikkelig (noe jeg ikke alltid gjør), er det ikke et problem.

Disse grepene gjør fortellingen veldig dynamisk, nesten som en maskin: Mange deler som henger sammen, men som likevel har sine ulike funksjoner. Det er en stor maskin, men den er godt satt sammen og gir et fantastisk sluttresultat.

Verdt å lese
…hvis du liker science fiction, horror eller dystopisk litteratur, syns vampyrgreier er ok, og ikke er redd for tykke bøker med fyldige skildringer av karakterer og hendelser.

Jeg gleder meg til den siste boka, The City of Mirrors, kommer i 2014. Det er det flere som gjør: 5.714 har den på leselisten sin på Goodreads, og de to første bøkene har fått god mottakelse i nettsamfunnet. The Passage får i snitt 4 av 5 stjerner, og har blitt vurdert av 77.969. Da den ble sluppet havnet den på tredjeplass på New York Times’ hardcover fiction best seller list, og Time Magazine kåret den til en av årets ti beste bøker. The Twelve er vurdert av 27.619 lesere på Goodreads og har fått 3.91 i snitt.

Filmrettighetene til triologien ble kjøpt allerede i 2007, tre år før den første boka ble gitt ut – jeg er usikker på om det er mulig å overføre hele historien til film. Vi får se. I mellomtiden kan du lese de to første på norsk eller engelsk, de finnes også på biblioteket.

Du vil ikke angre!


Kilder:
Wikipedia: The Passage,The Twelve
Goodreads: The Passage, The Twelve, The City of Mirrors
Enter the Passage
Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Fabelprosa, Litteratur og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s