BIFF: Lørdag 26. september

Kjappmeldt: En om sukker, en om sleske oljeselskaper og en om komediens kunst.

That sugar film (dokumentar)

En fyr i Australia har hatt et sukkerfritt kosthold i tre år, og bestemmer seg for å finne ut hva som skjer hvis han spiser mengden sukker en gjennomsnittlig australier får i seg hver dag (40 teskjeer) i 60 dager. Regel: Sukkeret skal komme fra ferdigprosseserte matvarer som kjøpes i butikker og regnes som sunne. Ikke fast food, ikke godteri, ikke brus.

Om du så Super size me vil du kjenne igjen måten denne dokumentaren er bygget opp på. Men selv om det er et ekstremeksempel – fyren er jo ikke vant til sukker overhodet – så er det tankevekkende å se hvor mye sukker det finnes i vanlig mat som ikke ses på som helsefarlig, og hvor mye det gjør med kroppen og hjernen hans. Dokumentaren ser også på hvor ødeleggende et sukkerholdig kosthold har vært for aboriginerne, og forteller hvordan matbransjen sannsynligvis bevisst bruker sukker i ymse varianter for å øke salget.

Også er det morsomt. Det er gøyalt og originalt løs visuelt sett. Hele dokumentaren er bra, men kronen på verket kommer på slutten i form av en hysterisk musikkvideo, som jeg tror jeg må se igjen.

The great invisible (dokumentar)

Denne dokumentaren skal fortelle hva som skjedde da Deep Water Horizon eksploderte i 2010 og sørget for det største oljeutslippet i USAs historie. Det gjør den ikke. Den skummer overflaten, og det er tydelig at det var veldig mye som gikk galt – men noe klart svar på hvordan det skjedde og hvilke konsekvenser det hittil har fått får man ikke.

The great invisible hopper frem og tilbake i tid, og den fokuserer i hovedsak på politikk, byråkrati, penger og oljebransjen – hvor vanskelig det er for overlevende, pårørende og mennesker påvirket av katastrofen å få hjelp og økonomisk støtte til å starte opp livene sine igjen. Det er trist, provoserende, og til tider tragikomisk å se hvor dårlig forberedt oljeselskapene er på slike katastrofer, men dokumentaren spriker for mye til at man sitter igjen med et samlet inntrykk.

Misery loves comedy (dokumentar)

Hva er humor, hva er det som gjør noen folk morsomme? Dette har regissøren spurt 60 mennesker i morobransjen om, og det har blitt en underholdene dokumentar som kunne blitt enda bedre hvis svarene hadde blitt satt mer inn i en kontekst.

For visst er det moro å høre komikere fabulere om sitt eget levebrød, de er jo gode på å fortelle. Men her var mange navn jeg aldri har hørt om som gjør at jeg lett faller ut fordi jeg blir sittende og lure på hvem denne personen er. Noen eksempler fra filmer eller show kunne også lettet litt på mengden talking heads og gitt litt – ja – comic relief. Det blir for litt internt, flere knagger å hekte folk og tema på hadde gjort den bedre. Men: For alle som vil underholde, som vil fortelle historier, fange folks interesse, få dem til å le – så er Misery loves comedy veldig relevant og verdt å se.

Les også:

Kjappmeldt BIFF: Fredag 25. september
Kjappmeldt BIFF: Torsdag 24. september

Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i BIFF 2015, Film og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til BIFF: Lørdag 26. september

  1. Tilbaketråkk: BIFF: Mandag 28. september | Spindelvev

  2. Tilbaketråkk: BIFF: Tirsdag 29. september | Spindelvev

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s