Bok 24 av 50: Ungdomsskulen av Heidi Furre

Jeg elsket debuten til Furre, og heldigvis ble forventningene til hennes andre bok innfridd.

For som i Parissyndromet er språket i Ungdomsskulen sårt og vakkert, sydd sammen på en elegant, rå og til tider poetisk måte. Akkurat slik livet føles når du nesten er voksen og barndommens drømmer krasjer med virkeligheten. Furre skriver på nynorsk, noe som ikke burde hindre noen i å lese boka. Da går du glipp av mye bare fordi du er litt redd et skriftspråk.

Ungdomsskulen handler på overflaten om Maja og venninnene hennes Pelle og Maria, og hvordan de utvikler seg som mennesker og venner fra sommeren før de begynner i 8. klasse til sommeren mellom 10. klasse og videregående. Furre er født i 1986, og alle som er på omtrent samme alder vil bli dratt tilbake i en tid med buffalosko og smugrøyking, kjipe gymgarderober og vått hår, og lærere og foreldre som etter beste evne forsøker å forstå deg og trenge inn i privatlivet du prøver å bygge opp.

Flere anmeldere har sagt at Furre får deg til å føle som om du er ungdom igjen, og det er helt sant. Hun klarer å fange den forvirrende følelsen av å hverken være barn eller voksen, av å ha både barnlige og voksne behov. På den ene siden vil du på fest og bestemme alt selv, men på den andre siden vil du ha en forelder som lager favorittmiddagen din og ordner alle de kjipe tingene for deg. Maja, Pelle og Maria er slik. Men de har hver sin bagasje, og velger også ulike måter å takle denne balansegangen på.

Det er spennende å følge de, men det som etter min mening virkelig driver fortellingen er det enorme sorgarbeidet Maja holder på med. Sommeren før hun begynner på ungdomsskolen forsvinner faren hennes. De finner kajakken hans opp ned i vannet, men de finner aldri han. Begravelsen blir holdt, eiendeler blir fordelt, og Maja lever tilsynelatende helt fint videre med moren og ekstrapappaen sin. Faren var aldri en stor del av livet hennes uansett.

Men for den som selv har erfart hvor vondt det er å miste noen er Majas savn, sinne og sorg tydelig gjennom hele boka. Minner om faren kommer plutselig, assosiasjoner til vann og drukning gjør henne redd og irrasjonell. Hun snakker ikke om det, men gjennom handlinger og mangelen av dem, tanker og små samtaler, skjønner man at Maja ikke har det bra.

“Eg får latterkrampe med alle plastkulene over meg, Maria roterer rundt som ein løpsk motorbåt, sparkar ballar til alle kantar. Eg druknar under dei, hendende mine når ned til golvet, det er litt klissete. Eg drar hendene opp igjen, prøvar å reise meg opp, men Maria drar meg ned igjen. – Nei, seier eg og riv meg laus. Ho gir seg ikkje. – Slutt, ropar eg og dyttar henne så hardt eg kan frå meg.”

Som mange, uansett alder, skjuler Maja hvor sårbar og lei seg hun egentlig er – kanskje også ubevisst for seg selv. Det som mange vil lese som klassisk ungdomsopprør leser jeg som Majas rop om oppmerksomhet, om å føle noe mer enn grå og utmattende sorg. Å følge henne gjennom ungdomsskolen blir derfor også å en reise gjennom de første årene uten en av de viktigste personene i livet hennes.

I en lengre utstrekning tenker jeg at Ungdomsskolen er en fortelling om sorg, savn, og det å lengte. Faren til Maja er det konkrete utgangspunktet, men språket til Furre forteller også om Majas lengsel og frustrasjon over å enda ikke være voksen nok, og om en sorg over barndommen hun holder på å forlate. Felles for alle tre er at det er lengsler Maja ikke kan gjøre noe med. Hun kan ikke holde på barndommen, hun kan ikke få faren tilbake, og hun må bare pent vente på å bli voksen – selv om hun gjør så godt hun kan for å få akkurat den prosessen til å gå fortere. Det er interessant lesning.

Nå kan kanskje Ungdomsskulen virke som en litt dyster og trist bok, og mellom linjene er den muligens det. Men det er jo vanskelig å være ungdom, så det skulle bare mangle. Og slik som livet svinger voldsomt mellom lys og mørke i ungdomstiden, slik er det mellom overflaten og dypet i teksten også. Det er spennende og gøy å være ung med Maja, Pelle og Maria, og det er fint å bli minnet om at sorg og lengsel ikke bare er noe voksne holder på med.

Vurdering på Goodreads: ★★★★☆
Passer for: Unge voksne og ungdom
Tittel: Ungdomsskulen
Forfatter: Heidi Furre
Utgiver: Flamme Forlag
Utgitt: Våren 2016
Sider: 162
Advertisements

Om Janne Bjørgan

Leser og skriver om hovedsaklig klassikere og fabelprosa, ser film og skriver litt om det også. En oppskrift i ny og ne. To bachelorgrader fra UiB, i medievitenskap og journalistikk.
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Lest i 2016, Litteratur, Samtid og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Bok 24 av 50: Ungdomsskulen av Heidi Furre

  1. Tilbaketråkk: Det beste og verste jeg leste i 2016 | Spindelvev

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s