En moderne familie av Helga Flatland

Bok 18 av 40: Min første Flatland!

Klarte å skvise inn en anmeldelse av denne tankevekkeren mens jeg var i Cambridge. Den ble først publisert i Hamar Arbeiderblad.

En moderne familie er et ubehagelig nært familiedrama om tema som angår oss alle.

Det begynner med en fellesferie til Italia for å feire farens 70-årsdag. To godt voksne foreldre, tre voksne barn, svigerbarn og barnebarn er med. Men i stedet for idyllen de har sett frem til blir det drama: Under festmiddagen forteller foreldrene at de skal skille seg. Det som følger er en studie i relasjonene og atferdsmønstrene som holder en familie sammen, og hvor sårbare vi blir når de brytes.

Helga Flatland har med Bli hvis du kan-trilogien vist sin evne til å skildre alle de små tingene som knytter mennesker sammen. Dette sporet fortsetter hun i her, og det gjør hun ubehagelig godt. Ved å bytte mellom de tre voksne barnas perspektiv viser hun hvor mye vi antar og tolker om handlingene andre gjør, og hvor feil vi kan ta. Storesøster Liv ser en familie i oppløsning. Ellen, den mellomste, syns det er et tåpelig selvrealiseringsprosjekt. Begge tolker hverandres reaksjoner, og viser med det hvor avhengige vi er av ord, ikke bare handling, for å forstå hverandre.

Hun får også frem at en oppvekst kan bestå av det samme, men likevel oppleves og huskes helt ulikt. Gjennom minner forsøker barna å forstå foreldrenes valg og sin rolle i omstruktureringen av familien. Burde de sett det komme? Elsket foreldrene noen gang hverandre? Svarene er ikke like. Som med Carl Frode Tillers Innsirkling-trilogi berører Flatland at sannheten om en person, om en familie, er relativ.

Flatland skriver ikke bare om skilsmisse. Hun skildrer også søsknenes egne familieproblemer. Utslitte småbarnsforeldre. Infertilitet. Utenforhet. Tausheten som vokser frem fordi man ikke finner ordene, blir usikker på de man kjenner best. Flatland plasserer oss midt i kjernen. Det er nært, vanskelig, og umulig å ikke kjenne seg igjen i. Uten å gjør seg synlig viser hun hvordan valg som i høyeste grad er personlige likevel angår flere, påvirker flere. Også når de ikke snakkes om.

Søstrene Ellen og Liv får mest plass. De bytter på å dra fortellingen fremover, og det skaper et godt driv som fungerer lenge. Men etterhvert, i tråd med fortellingens utvikling kanskje, kjører det seg litt fast. Vi mister nærkontakten, forstår mindre. Yngstemann Håkon får sin del mot slutten – et brudd som ikke er helt vellykket. Metoden endrer seg, språket blir også mer refererende. Avstanden øker.

Heldigvis finner Flatland tilbake til det private og nære, og når hun runder av sitter man igjen med et ønske om mer. Mer av det private, mer av det vi ikke sier fordi vi tror vi må beskytte oss selv. Styrken i språket, observasjonene, og de viktige temaene som tas opp overskygger bokens svakheter. En moderne familie er med andre ord en av bøkene som bør leses i høst.

Advertisements
Publisert i Bøker, Lest i 2017, Litteratur, Samtid | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

The lion, the witch and the wardrobe av C.S. Lewis

Bok 17 av 40: Lucy finner et klesskap som leder til en annen verden! Hvem drømte vel ikke om å gjøre det?

Fortellingen er like eventyrlig som jeg husket fra filmen og TV-serien (som var litt skummel?) jeg vokste opp med.

Filmen er veldig tro mot boka, men boka har i tillegg Lewis’ stemme. Det gjør den varmere og gir leseren mer av relasjonene mellom søsknene, samt følelsene og tankene deres. Det liker jeg godt, da blir det mer enn action og eventyr. 

Gleder meg til å diskutere denne på Cambridge!

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Legg igjen en kommentar

Peter Pan av J.M. Barrie

Bok 16 av 40: For et eventyr!

Villere og mørkere enn Disney-versjonen, men også morsommere. Barrie har et underholdende språk og jeg liker hvordan han i blant henvender seg til leseren og gjør de til sine allierte i fortellingen av historien. 

Tror dette er knall høytlesning for 7 år og oppover, men veldig kjekk å lese fra et voksent perspektiv også.

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hei, Harry!

Og god helg! Årets 15. bok ble et herlig gjensyn med en av favorittene. 

Like god som sist, og enda er det detaljer og avsnitt jeg helt hadde glemt! Nå må jeg bare klare å la være å lese resten av serien så jeg kommer meg gjennom Cambridge-pensumet! 

Hvilken HP-bok er din favoritt? Jeg tror dette er min, men jeg liker den tredje utrolig godt også. Og den femte. Og den sjette. Og den syvende. Og egentlig den andre og den fjerde også. 

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Leseliste for juli

Jeg må ha leseliste for juli, for jeg skal på sommerskole til Cambridge den siste uken! 

I en uke skal jeg diskutere Jane Austens to første bøker og britisk barnelitteratur, bo på campus, baske meg i engelsk øl og te, lese i universitetets hager og besøke bibliotekene! Og late som jeg er på Hogwarts, da. Alle tips om Cambridge tas i mot, det blir tid til litt sightseeing også!

(Gleder meg bare litt, altså)

Publisert i Litteratur | Legg igjen en kommentar

Mens jeg venter på ferien


Kan man ikke reise får man ty til bøker! Jeg drar ikke på ferie før om tre uker, og Bergen har med unntak av et par dager ikke akkurat vist seg fra sin beste sommerside hittil. 

Kjekt da, at jeg fikk denne fra Chillout i Bergen, som lurte på om jeg kunne fortelle om de som en gjentjeneste. Om jeg kan! Jeg elsker denne fine butikk-kafeen med reiseguider, sekker og turstash overalt, farlig god lunsj og kanskje Bergens beste kanelsnurrer. Veldig lett å drømme seg bort når man sitter der med andre ord. Det er digg når det er så vått og kjølig ute. Akkurat nå drømmer jeg om å reise til Hawaii.  Hvor vil du reise?

Publisert i Bøker, Fagbøker, Litteratur, Reise | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

A Room of One’s Own av Virginia Woolf

Bok 14 av 40: Denne koste jeg meg skikkelig med! 

Min første Woolf, og essayet hennes om kvinner som skriver og kvinner i bøker er fascinerende aktuell selv om det ble skrevet etter første verdenskrig. Woolf er morsom, (selv)ironisk og saklig. Hun skildrer samfunnet rundt seg med tankefullhet, og gir meg lyst til å lese mer av henne. Noen anbefalinger?

Publisert i Bøker, Fagbøker, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar