Sense and sensibility av Jane Austen

Bok 25 av 40: Austen er mye morsommere enn du tror!
På Cambridge i sommer diskuterte jeg denne og Pride and Prejudice, og det var så sykt gøy. Doktoren som ledet diskusjonen (cordfløyel, skinnsko, vilt hår, rufsete skjorte og øyne som så inn i sjelen din) pekte spesielt på hvordan Austen utvikler karaktertyper i de to bøkene og den subtile humoren hennes. 

Sense and Sensibility er Austens første roman. Den er knallgod. Kort fortalt handler den om to søstre: den ene fornuftig og ettertenksom, den andre følende og impulsiv. Når faren deres dør blir de og moren nødt til å flytte og overleve på svært lite penger. Det store spørsmålet er om noen vil gifte seg med søstrene når de nå hverken har penger eller eiendom å by på – fjollete i dag, men svært reelt på slutten av 1800-tallet.

Austen beskriver den engelske sosieteten fra kvinnens perspektiv, og måten hun skriver på åpner både for sarkasme, komikk og selvironi. Så ved siden av det historiske, sosiale og romantiske i denne romanen, er det mye moro. Ha i bakhodet at Austen blant annet bruker humor for å kritisere dårlig moral og etikette, så finner du den fort! 

Advertisements
Publisert i Bøker, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

The Amber Spyglass av Philip Pullman


Bok 24 av 40: Siste sommerbok! Og siste del av Pullmans trilogi. 

Heldigvis kommer han med første del av en prequel 19. oktober: La Belle Sauvage. Bra timing å lese de på nytt eller for første gang nå, med andre ord! 

The Amber Spyglass løfter hele plotet opp et nivå, slik den siste boka i en serie skal gjøre: Alt blir mye større og skumlere, feilsteg får langt alvorligere følger.

Pullman skrur det godt sammen og nøster opp de fleste trådene; noen mangler, det er irriterende. Syns også en av verdenene her manglet den forfriskende originaliteten som en ellers finner i bøkene. Det var bra, men det føltes litt tvunget til tider. En annen igjen er utrolig interessant. 

I hele trilogien er det mange gode ord om å leve og om å være menneske, om å ta ansvar og om å ha samvittighet og medfølelse, om å være modig og redd, forelsket og sint. 

His Dark Materials, eller Den mørke materien, er en leseopplevelse som lett kan lime seg fast til deg resten av livet. 

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

The Subtle Knife av Philip Pullman

Bok 23 av 40: Oppfølgeren til Northern Lights er det bare å glede seg til!

The Subtle Knife fortsetter omtrent der den første boka slapp, men fra perspektivet til en ny hovedperson: Will, som lever i en verden lik vår. 
Vi møter han i det han har gjemt den psykisk syke moren sin hos en bekjent fordi han må flykte fra skumle folk som vil ha tak i noe moren har gjemt på i flere år: noen brev fra faren. Flukten leder Will inn i en parallell verden, og der møter han Lyra fra den første boka. 

Veldig stilsikker og god oppfølger, med nye karakterer, verdener og elementer som forfrisker og holder på leseren.

The Subtle Knife er forresten en kniv som kan skjære åpninger mellom verdener. Hvor kult er ikke det?

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Northern lights av Philip Pullman

Bok 22 av 40: Når man har glemt å ta bilde og boka er levert til biblioteket. Jaja, sommerbok nummer tre, dere!

Denne leste jeg for første gang i fjor (den amerikanske versjonen med tittelen The Golden Compass, innholdet er likt) og den var like bra i år, hvis ikke bedre. Nå visste jeg nemlig at Pullmans trilogi om Lyra er et oppgjør med C.S. Lewis Narnia-bøker. 

Pullman mener Lewis forherliger barndommen og gjør det å bli voksen til noe negativt. Han har også lite til overs for kristendommen, som er ganske tydelig promotert i Lewis’ bøker. Med det i bakhodet får de moralske dilemmaene og karakterens handlinger i Northern Lights ny dybde. 

Sjekk lenken for en oppsummering av plotet. Anbefales igjen!
Og takk til Jørgen for tegning. 

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Keeperen og havet av Maria Parr

Bok 21 av 40: Den nye boka om Trille og Lena i er frisk og knallgod.


En noe forkortet anmeldelse ble først publisert i HA 23.08.17. 

I 2005 debuterte Maria Parr med Vaffelhjarte, en historie om Trille og Lena som er bestevenner selv om den ene er gutt og den andre er jente, den ene forsiktig og den andre full av elleville ideer. Boka ble også til tv-serie og teater. Nå er oppfølgeren endelig her.


I Keeperen og havet begynner Trille og Lena i syvende klasse. Alt foreldrene mener de skal gjøre er de ikke helt enige i lenger. Og er det barnslig eller gøy å bygge flåte? Teit eller greit å være med farfar på sjøen? Til den lille bygda kommer også en familie flyttende. De har ei jente på Trille og Lenas alder: Birgitte.


Parr stoler på at leseren forstår hva som skjer. Hun skriver ikke at Trille blir forelsket, hun forteller om det. Nærheten hun har til Trilles tanker og følelser får historien og personene til å glitre. Hun skildrer sjalusien, gleden og en litt dårlig samvittighet for å ikke være med Lena og farfar, som har sine ting å stri med. Det er realistisk og gjenkjennelig. Nynorsken er ikke noe å la seg skremme av: Den er lettlest og vakker, perfekt til et lite kystsamfunn.


Ut av forelskelsen kommer også tema som vennskap, familie, identitet og kjærlighet til overflaten. Parr kan sammenlignes med Astrid Lindgren her, og hun har også den varmen, humoren og oppfinnsomheten som vekker assosiasjoner til henne. Det eneste minuset er avslutningen, som etter min mening er litt for rask. 


Tyve sider til hadde ikke gjort noe. 

Publisert i Bøker, Humor, Kosebok, Lest i 2017, Litteratur, Samtid | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Skellig av David Almond

Bok 20 av 40: Denne lille perlen er på vei til å bli en barnebok-klassiker i Storbritannia! 

Michael og foreldrene hans har flyttet bort fra vennene hans til et hus som må pusses opp. Så blir søsteren hans født altfor tidlig, og ting er ganske kjipt. Men i det falleferdige skjulet finner han noen. Og nabojenta vet de utroligste ting. 

Tenk litt mørkt og underfundig, litt som Neil Gaiman. Sårt og poetisk, nydelig. Spørs om jeg må ta en titt på resten av det han har skrevet. Denne boka har også blitt filmatisert. Har du hørt om Almond?

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur, Samtid | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Matilda av Roald Dahl

Bok 19 av 40: Allerede på side to lo jeg høyt av Roald Dahls småslemme humor! 

Matilda er like god for voksne som barn. Det er så frydefullt at han alltid tøyer strikken for langt, og at han tar krigen mellom barn og voksne på fullt alvor.

Les når du vil underholdes, når du trenger håp, når du føler deg liten i en verden full av dumme mennesker.

Publisert i Bøker, Humor, Klassikere, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar