Forbilde av Sophie Elise Isachsen

Bok 12 av 40: Leste ferdig Sophie Elises selvbiografi mens jeg holdt på med eksamen, og det var vondt, interessant og fascinerende. 

Alle som har hatt en kjip ungdomstid vil kjenne seg igjen i usikkerheten, og jeg tenker det er mye styrke å hente i Isachsens ord. Hun utfordrer fordommer og viser at motgang kan takles på både gode og dårlige måter av en og samme person.

Hun har et godt, kort og direkte språk som skiller seg fra dagens ofte svært beskrivende samtidsromaner. Jeg kan være enig med anmeldere som savner litt tøffere redigering – noen ganger blir det litt gjentakende og svevende, men det er også det eneste jeg har å utsette. 

Les hvis du vil ha en bra bok om å være ung i dag og/eller om du vil skjønne Sophie Elise litt bedre!

Publisert i Litteratur, Fagbøker, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

A Conjuring of Light av V.E. Schwab

Bok 11 av 40: Dukker opp fra innspurten på siste eksamen for å fortelle litt om den store avslutningen på Schwabs trilogi om magikeren Kell og piraten/tyven/magikeren Lila! 

Mens bok to kom i gang litt for sent går A Conjuring of Light rett på sak, og det skjer så mye, så fort, at jeg som leser ble utrolig anspent og stresset – men på en god måte! Jeg levde meg så inn, og det har nok å gjøre med at Schwab bryter med den klassiske ideen om at helten ikke møter skurken før helt til slutt, og at det bare er denne man har å bekymre seg for. 

Det var flott og herlig, og avslutningen er god selv om noen tråder ikke blir nøstet helt opp. Foreløpig er det ikke planlagt en fjerde bok, så de er kanskje det for at leseren kan spinne videre selv? Jeg gjør i alle fall det.

Og som en bonusnyhet: Den første boka blir filmatisert med Schwab som produsent!

Publisert i Litteratur, Fabelprosa, Bøker, Lest i 2017 | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

A Gathering of Shadows av V.E. Schwab

Bok 10 av 40: I går leverte jeg en av to eksamensoppgaver, så nå har jeg endelig tid til å fortelle dere om oppfølgeren til A Darker Shade of Magic!

Bok nummer to er sjelden like spennende – verdenen er etablert, så utviklingen må komme fra karakterene. Og sånn er A Gathering of Shadows: Lila og Kell stiller begge spørsmål ved hvem de er, nye, spennende (og sexy) personer introduseres, og under det hele ligger flere plotlinjer som bare venter på å eksplodere – og det gjør de litt sent spør du meg. 

Schwab holder stilen, det er gøy og herlig å lese, men sammenlignet med den første boka bli dette litt for ensidig før alt skjer og du får tidenes cliffhanger. Så ha den tredje boka klar! Oppfølgeren er god, men Schwab skjemte oss bort med den første. 

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

A Darker Shade of Magic av V.E. Schwab

Bok 9 av 40: Denne er så sykt verdt hypen den har fått! 

Leste de første sidene rett før helgen og endte opp med å sluke hele boka i løpet av den. Nå er jeg allerede 100 sider inn i oppfølgeren.

A Darker Shade of Magic handler om Kell, en av de siste magikerne som kan reise mellom de tre parallelle verdenene som er koblet sammen i byen London. Før fantes en fjerde, men der tok magien overhånd. Også handler den om Lila, en tyv med verdens beste selvtillit og en drøm om å bli sjørøver. Hun lever i den London vi kjenner, hvor magien er glemt. Kell kommer fra Red London, og har en lei uvane med å smugle med seg ting mellom verdenene. 

Schwab har spunnet en original og spennende verden med mange interessante karakterer. De er realistiske: sterke og svake, smarte og dumme. Hun skriver så entusiastisk og levende at det var litt forvirrende å se opp fra boken og oppdage at man ikke var i Red Londons brosteinsgater, men hjemme i sofaen. 

Så, herregud, les den! 

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur, Tea Time Readers | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

I dag er Verdens bokdag

Hurra for en skog av sjangre, og for at boken er for alle!

I blant merker jeg at det fortsatt er sånn at noen tror at enkelte bøker, eller sjangre, er bedre enn andre. Og at papirbok liksom er mer bok enn e-boken eller lydboken. Det er bare tull! 

Jeg vil derfor bruke årets bokdag til å vise hvor mye en bok er: Det er en krim eller en klassiker, en tegneserie eller en diktsamling, fagboken som lærer deg noe nytt eller den lette historien som får deg til å smile, eller selvbiografien til en kjendis, en samtidsroman eller eventyrlig fabelprosa. Det spiller ingen rolle hva slags bok du leser eller hvordan du leser den, så lenge du leser. 

For en bok gir deg alltid et blikk på verden og livet, uansett hvordan den er. Bøker er støttespillere for alle sider av livet ditt. Så, hurra for boken!

Publisert i Kommentarer, Litteratur | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Bok 8 av 40: Senteret av Victoria Durnak

Ah, Flamme forlag er så flinke til å finne unge, interessante stemmer! 

Durnak er født i 1989, har gitt ut både romaner og dikt, og i denne skriver hun om en fersk alenemor som egentlig ikke er helt sikker på om hun vil være mamma. Kanskje er det derfor hun har fjernet seg fra alt som er kjent, flyttet til Skien, og på en keitete måte prøver å få venner samtidig som hun skyr de som prøver å få kontakt. 

Durnak beskriver situasjoner ned til detalj, det er som en språklig film. Og det er godt, men jeg savner et større mot til å gå dypere inn i det vanskelige, mørke og farlige som hele tiden ligger under trilleturene.

Jeg liker språket hennes, det føles ut som «min» generasjon. En samtidsroman for unge voksne, hurra!

Publisert i Bøker, Lest i 2017, Litteratur, Samtid | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bok 7 av 40: The Song Rising av Samantha Shannon

Endelig kom denne, og heldigvis var den bra! 

The Song Rising er den tredje boken i historien om Paige Mahoney, en drømmegjenger som lever i et dystopisk London ala Orwells 1984. Staten jobber iherdig med å utslette henne og alle andre som har synske evner, og i denne boken blir det mørkere, større og vanskeligere å vite hvem man kan stole på. 

Denne har jeg ventet på i et og et halvt år, og selv om jeg ikke er målløs av beundring var det en god bok! Et par steder er det litt smårusk som gjør at historien ikke alltid er like troverdig, men det er et herlig driv, og den er full av spenning og gode scener. Det kunne også vært mer av det overnaturlige, så det jeg savner er nok bare mer av verdenen Shannon skapte i de to første bøkene.

Om du liker det du leser her kan du lese hva jeg tenkte om de to første: The Bone Season og The Mime Order.

Uansett var den en fin start på påskelesingen! Hva leser du i ferien?

Publisert i Bøker, Fabelprosa, Lest i 2017, Litteratur | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer